I anledning Vi350, Larviks byjubileum 2021, har 20 studenter og faglærere fra læringsmiljøet Making is Thinking / faggruppe FORM ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU, skapt dette midlertidige hageanlegget.
Til og med 30.september er hagen åpen for alle, og kan benyttes som en park, men «Akselerator» er opp kun ved gitte tidspunkter.
Åpningstider for Akselerator
Mandag kl. 14.00-18.00
Onsdag kl. 14.00-18.00
Fredag kl. 14.00-18.00
Lørdag kl. 12.00-16.00
Hver lørdag kan du ta med egen mat og ha piknik i hagen. Grill og utekjøkken er tilgjengelig.
Hageaktiviteter som kubb, let lupe, frisbeekurver o.l.
Den grønne ballsalen 27 -29. August
Se program her:
https://vi350.no/arrangement/den-gronne-ballsalen/
Prosjektet er en kraftig arkitektonisk fortolkning av Norges første og største barokke hageanlegg som opprinnelig lå her på 1600-tallet. Et viktig aspekt er utsiktspunktet øverst i «Akselerator» hvor man visuelt kan få et inntrykk av den opprinnelige aksen mot Larviksfjorden.
Navnet «Akselerator» henspiller både på den barokke hageplanens akse mot fjorden, samt et ønske om å rette oppmerksomheten mot dette aktuelle området for få fart på diskusjonen om stedets framtid og skape engasjement. Prosjektet er et eksempel på midlertidighet som strategi i byutvikling.
Anlegget er planlagt og bygget av studentene og faglærerne i samarbeid med Larvik kommune og bidragsytere fra Larviks befolkning, som har bidratt med planter de har sådd og stelt gjennom våren. Dette store samskapingsprosjektet involverer blant annet barnehager, skoler, bondekvinnelag, hagelag, fengslene i området, borettslag, aktører fra næringslivet, landbruksnæringen, kunstnere, frivillige lag og foreninger – og har blitt til takket være bidrag fra Sparebankstiftelsen og samarbeidspartnere i byjubileet.
Ett av målene er å forvandle området til en møteplass og grøntanlegg med aktiviteter for mennesker i alle aldersgrupper.
I dag er området like østenfor Herregården en forsømt plass med kratt, forfalne skolebygninger og tomme skolegårder. Men under bakken ligger rester av en rik kulturhistorie.
– Samtidig med oppføringen av Herregården ble den tilhørende hagen anlagt øst og sør for dagens bygning, forteller Aina Aske fra Vestfoldmuseene. Aina er konservator og prosjektleder for utvikling av Herregården og Larvik Museum.
– Norges første og største barokke hageanlegg var inndelt i flere større og mindre hager. Lysthagen hadde hekker, fontener, dammer, kvarterer med trær og sommerlysthus symmetrisk anlagt i forhold til en sentral midtgang.
Øst for lysthagen lå kjøkkenhagen med gartnerens hus, og ned mot sjøen lå Alléhagen. Hageanlegget beholdt sin formale form etter 1821, da byen kjøpte Herregården. De gamle fiskedammene var populære som skøytebaner om vinteren. Nedbyggingen av området startet i 1840-årene og har fortsatt helt opp til i dag med stadig nye bygninger og asfaltering.
Nå skal dette området snart yre av liv.
Pengegave til utvikling og samhandling
I september 2020 sendte Ingerid Heggelund, landskapsarkitekt og arealplanlegger i Larvik kommune, en søknad til Sparebankstiftelsen DNB. Beskrevet i søknaden er en rekke aktiviteter og tiltak som involverer det offentlige, som universitet, kommune, fylkeskommune, museum, Larvik fengsel, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og Arbeid og kvalifisering. Men også lag og foreninger, barnehagebarn og skoleelever involveres. Ett av målene for prosjektet er å gi lokalbefolkningen en følelse av eierskap til et område med uforløst potensial. Mennesker skal aktiviseres på tvers av generasjoner og kulturer, med utgangspunkt i hage- og matkultur og gjennom formidling av historien på stedet.
Så i desember kom gladmeldingen: Sparebankstiftelsen DNB støtter prosjektet med en million kroner.
Samler befolkningen rundt et grønt matbord
I prosjektet beskrives fire tiltak som skal gjennomføres i området for den gamle Herregårdshagen. Tiltaket «Skattejakten» inneholder formidling av hagearkeologiske funn, plantebyttedager og aktiviteter med vekt på plantehistorie og tradisjonelle dyrkingsmetoder. «Den grønne ballsalen» involverer også barnehagebarn og skoleelever, og legger til rette for et tilfang av planter, frukttrær og grønnsaker som skal kulminere i en staselig festhelg for befolkningen. For «Gartnermesterens spiskammers» betyr det et utekjøkken kommer på plass. Så skal det holdes kurs i dyrking og konservering, og minoriteter inviteres til å dele sin kunnskap og matkultur. I «Hagens juvel» beskrives et prosjekt hvor kunstnere inviteres til en konkurranse om å utvikle et spektakulært fonteneanlegg.
– Jeg håper at tiltakene vil skape begeistring og synliggjøre hvilke muligheter som ligger i området, sier prosjektleder Ingerid Heggelund. – Og så håper jeg at alle som bidrar vil føle eierskap til prosjektet.
En arkitektonisk omfortolkning
I juni ankommer 15 studenter og faglærere fra læringsmiljøet Making is Thinking ved Fakultet for arkitektur og design ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. I forkant av ankomsten til Larvik har de planlagt og forberedt såkalte byintervensjoner som «Akselerator» og «Trekronegang».
Trekronegangen installeres i øvre del av det historiske hageanlegget, mellom nordre del av Herregårdens østfløy og ved foten av Herregårdsfjellet som kneiser i bakkant. Denne konstruksjonen gir besøkende mulighet til å gjøre en vandring i trekronene.
«Akselerator», en konstruksjon med grønne vegger og tilhørende hage, føres opp på den fremdeles asfalterte skolegården til gamle Mesterfjellet skole. Det er også der tiltaket «Den grønne ballsalen» skal realiseres. Trekronegangen skal stå i to år, og akseleratoren blir stående fra juni til oktober.
– Prosjektet blir en arkitektonisk omfortolkning av det opprinnelige hageanlegget fra 1600-tallet, utdyper Gro Rødne, som er arkitekt og førsteamanuensis ved NTNU. – Studentene lager en plan for hele anlegget, og arbeider med sammenhengen mellom hageanlegget og «Akselerator».
Selve byggingen av installasjonene starter når NTNU-studentene ankommer. Norconsult AS bistår kommunen med byggesøknad og byggteknisk kompetanse, mens Recover Nordic As har ansvaret for bygging av Trekronegangen.
Arkeologer i hagen
Prosjektene som er planlagt for Herregårdshagen sammenfaller med den nye kommunedelplanen for Larvik by, som blant annet inneholder forslag til utvikling av Herregården med omliggende område. Herregårdsanlegget beskrives som en kulturhistorisk attraksjon av både nasjonal og internasjonal verdi. I planene er det forespeilt økt museumsaktivitet på stedet – og dessuten en mulig reetablering av den historiske Herregårdshagen.
Allerede i 2020 begynte arkeologer fra fylkeskommunen å undersøke det gamle hageområdet med georadar. Men for å kunne tolke strukturer under bakken kreves noen ganger grundigere undersøkelser. Arkeologer, museum, vernemyndigheter og hagehistorieforskere ønsker å finne spor etter hagen og tilegne seg mer kunnskap om hageanlegg fra 1600-tallet. Nå har de søkt Riksantikvaren om penger til å gjennomføre utgravninger. Om alt går som planlagt kommer arkeologene for å grave når sommeren er over.
Fra juni til september er det med andre ord lagt godt til rette for opplevelser, utveksling av kunnskap og møter mellom mennesker i Herregården.
Her kan du se en film fra 2020 som handler om Herregårdshagens og georadarundersøkelser i området for det historiske hageanlegget:
Her kan du lese mer om prosjektet Attraksjonskraft Herregården-Tollerodden og fordype deg i analyse og historisk bakgrunnsstoff.