22. mai 2021

Paul Andersen (1695-1738) og Jacob Thrane

Sagbruksarbeider ved Farriselva (Paul) og lege i Larvik (Jacob)

— Han var et menneske og måtte få beholde livet så lenge som mulig. I 18 uker og to dager gikk jeg til ham før han døde.

I juli 1738 satt legen Jacob Thrane bak skrivebordet sitt og ferdigstilte et brev til greven. I flere måneder hadde han gått på sykebesøk til en av grevens sagbruksarbeidere. Legen rapportere at han hadde gjort alt han kunne for å redde sagbruksarbeiderens liv, men at han ikke hadde klart det. Nå håpet han at greven ville dekke noen av utgiftene han hadde hatt.

Farriselva var på 1700-tallet hjertet i Larviks industri. Jernverket og sagene var viktige arbeidsplasser for folk i byen. Sikkerheten kunne være mangelfull, og den raske utviklinga i industrien gjorde at arbeiderne i noen tilfeller ble satt til å håndtere utstyr de ikke var fortrolige med. Dette førte til flere alvorlige arbeidsulykker.

En av sagbruksarbeiderne ved Farriselva het Paul Andersen. Han var 43 år gammel, født i Sandeherred, men bodde nå sammen med kona si i Larvik. En februardag i 1738 falt han ned fra en stilling høyt oppe på en av sagene. Det var lett å se at Paul hadde dårlige odds. Beinet var brukket tvert over og hadde et stort blødende sår. Den skadde sagbruksarbeideren ble båret hjem, og sagbruksforvalteren sendte bud på Jacob Thrane som var både verkets og byens lege.

Tidlig på 1700-tallet var det mange steder barbereren som fungerte som lege. Med sine skarpe kniver kunne barbereren skjære bort byller, amputere og tappe blod. Larvik var imidlertid heldigere stilt. Byen hadde noen år i forveien fått en skolert lege. Jacob Thrane hadde eksamen fra det medisinske fakultet i København og fikk gode skussmål for sin kunnskap om skjelett og knokler, anatomi og kirurgi. Han hadde praktisert som lege både i Arendal og Tønsberg før han kom til Larvik.

Nå sto han foran den vanskelige oppgaven det var å forsøke å lege beinet til stakkars Paul. I første omgang måtte han forsøke å forbinde det brukne beinet. Det var ingen lett jobb, for vitnene fortalte om hvordan det knaste i beinstubben når beinet ble forbundet.

Jacob Thrane besøkte pasienten sin daglig i tiden som fulgte. Han stelte såret og hadde også med seg ulike medikamenter. Han hadde med seg sprit til å rense såret og han forsøkte å dempe Pauls smerter med forskjellige smertestillende og beroligende pulver og dråper. At legen virkelig forsøkte alle midler han hadde tilgjengelig, er den lange medikamentlista i arkivet et vitnesbyrd om. Jacob Thrane klarte å få såret til å slutte å blø, men det ville ikke gro. Legen forsto at han måtte endre behandling drastisk om han skulle klare å redde Paul Andersens liv. Han måtte amputere det skadde beinet.

Nå gjensto det bare å forklare pasienten hva han hadde tenkt å gjøre. Tre uker etter ulykken tok legen med seg tre av Pauls overordnede på sagbruket hjem til Paul Andersen og kona. Legen forsøkte å forklare alle sammen hvorfor det var helt nødvendig med en amputasjon. Men Paul var en svært religiøs mann som ikke ville la legen skjære i ham.

— Med min vilje skal det aldri skje! Jeg vil overlate meg til Guds gode behag og vilje, enten det nå blir til livet eller døden, sa han.

Når pasienten hadde sagt sitt, var det ikke mer legen kunne gjøre. Han skrev ned hva Paul Andersen hadde sagt, og ba de tre frammøtte sagmesterne være vitner. Det hele ble skrevet ned, og vitnene, som ikke kunne skrive, satte sine bumerker på legens dokument.

Med et sår som ikke ville gro gikk det som legen hadde fryktet. Paul Andersens tilstand forverret seg over de neste månedene. Legen besøkte ham med de medikamentene han hadde. Men ingen medisiner kunne redde livet til den skadde sagbruksarbeideren. Han døde den 30. juni, etter nesten fire måneder med sterke smerter.

Kilder: Asbjørn Bakken (1962): I grevens tid. Sykdom og legevesen. Laurvigs hospital. Vestfoldminne, Statsarkivet på Kongsberg (Larvik grevskap, 1 personalforvaltning, 12 pakkesaker, rekke 2, diverse 1694-1787) og folketellinger.

Det finnes ikke bilder av Paul Andersen eller Jacob Thrane. Her framstilles de av skuespillere fra Larvik barne- og ungdomsteater.

Last ned portrettet som PDF her.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er viilarvik350logo-1024x1024.jpg

Vi i Larvik 350 er et prosjekt av journalist Kristian Bålsrød, historiker Ane Ringheim ved Larvik Museum og illustratør Christina Disington, med støtte fra Larvik kommune. Hver lørdag i løpet av 2021 vil du her og i Østlands-Posten bli kjent med ett av totalt 350 portretter som vil utgjøre samlingen Vi i Larvik 350.

Tema for mai: Kropp og sjel

Utviklet av Insite Media AS