21. august 2021

Nichlas Warta Hetty og Khimhan Reinhardt Johansen (2010 – )

Kompiser

– Når dette koronagreiene er ferdig skal vi kanskje ha en fest og sånn, sier Nichlas. 

11-åringen sitter med beina i kryss på plenen i hagen til kameraten Khimhan med en lollipop-is i hånda. Khimhan som holder på med sjokoladetrekket på sin, følger tankegangen hundre prosent. 

– Ja, vi skal ha en garasjefest. 

– Hvordan lager man en bra garasjefest? 

– Nei, vi inviterer alle i klassen, og så kan vi gjøre forskjellige utfordringer på en måte. Alle setter seg i en sirkel, og så har vi en flaske i midten, og den som blir pekt på av den flaska må få “nødt eller sannhet” av noen, da.

– Men da kan man jo få en del flaue spørsmål, da? 

– Ja, eller hvis det blir sussing så må man gjøre det. 

– Men vi må rydde der, og ha et bord der. Gjøre det fint der. Kanskje vi trenger litt disko? Og så bør vi ha serpentiner og ganske fint lys. 

– Hva skal den festen hete, da? 

– Den kan hete “Corona – Rest In Peace”. 

– Hvordan har dere som er 11 år nå merka korona-tida mest?

– Det er med at ikke vi kan være så mange folk i den fritiden vi vil ha, liksom. Det er Khimhan som har en litt annerledes, men fin måte å formulere det på. 

– Ja, at ikke vi kan leke så mange. At vi må nesten bare være noen å leke med, liksom. 

– Er det noen dere savner? 

– Jeg vet ikke. Meg og Nichlas er gode venner, og vi kan uansett leke sammen fordi vi går i samme klasse. 

– Hvor lenge har dere vært venner? 

– Det er siden før vi begynte i barnehagen, forteller Khimhan. 

– Ja. Siden vi ble født, høyner Nichlas med. Og vi har aldri vært uvenner. 

– Hvordan klarer dere det, da?

– Nei, andre blir liksom venner og uvenner og venner igjen. Men vi krangler nesten aldri. 

– Hvis jeg skal spørre dere da, hva er de beste egenskapene til den andre. Klarer dere å svare på det?

– Khimhan er kul. Han er god til å scoote og sånn, forteller Nichlas først til journalisten, før han snur seg mot kameraten og sier: “Du er en god venn. Og jeg liker å leke med deg og sånn. Jeg synes du er en veldig god venn.”

– Og jeg synes Nichlas er hyggelig. Han er ikke en sånn som krangler. Men noen ganger så synes jeg ikke han er så flink til å si “nei” til andre. Når folk sier at de ikke gidder å være venner hvis ikke han gidder å bli med på det de vil, liksom. Han må liksom tørre å si ifra. Jeg prøver å hjelpe han litt med det. Han vil bare ikke at noen skal bli sur på ham. 

– Ja, nei da blir jeg litt sånn “æsj”. Men jeg har begynt å bli flinkere. Å heller bli litt sur hvis jeg trenger det. Og si ifra hvis andre bestemmer for mye. 

Det var en gang Nichlas overnatta hos meg, begynner Khimhan. Og så dro vi til skolen for å scoote litt da, på en rampe. Og etter det så snakka Nichlas litt om hvordan det var å være lavere enn andre. Så sa jeg atte “kroppen din er kanskje litt mindre, men inni deg så er du liksom veldig stor.” I gaming så bruker man begrepet “highground” om de som er best til ting. Nichlas er liksom highground. 

– Hvilke forbilder har dere?

– Forbilder? 

– Ja, hvilke personer er det dere ser opp til å kunne ønske dere kunne blir mer som? 

– Victor Solberg er kul og sånn, sier Nichlas. Chris også. På NRK. De er morsomme. 

– Er dere Tenvik og Holmejordets Victor og Chris? 

– Ja, jeg er Victor og han er Chris, gliser Khimhan. Men Zuccarello er hockeyforbildet. -Og Daniel og Simen, som er to youtubere som sitter i rullestol. 

– Ja, de er også litt mine forbilder, kommer Nichlas på. 

– Har dere noen forbilder som bor her i Larvik, da?

(Her peker Khimhan på kameraten sin uten at Nichlas ser det). 

– Er Nichlas forbildet ditt? Det er jo superkult, da! Hvorfor bare pekte du sånn, og ikke sa noe? 

Khimhan trekker på skuldrene med et smil. 

-Kanskje fordi det er litt rart å si det? 

Utviklet av Insite Media AS