– Jeg bodde så nærme ildens oppkomst at jeg ikke fikk reddet noen ting, skrev Kaja Andersen til «Bestyrelsen for Brandlidte» i 1902.
Det har bare gått fem dager siden katastrofen har rammet, da veversken, enken og trebarnsmoren Kaja Andersen lar oss få et innblikk i sitt liv. Det har bare gått fem dager siden Kaja mistet hjemmet og alt hun eide i en forferdelig brann. Og hun var ikke den eneste. Bybrannen i Larvik i 1902 rammet ufattelige 2000 mennesker.
Larvik har hatt flere store branner som har endret byen vår dramatisk. Før storbrannen i 1902 sto de små trehusene i Bøkelia tett, og de som bodde i bydelen var fattige og sjelden forsikret. Kaja Andersen leide en liten leilighet i Nedre Bøkeligate 8. Hun var født i Sverige, men flyttet til Larvik da hun giftet seg med mølleren Ingebret Andersen. Kaja og Ingebret fikk to sønner, og ventet ei jente på nyåret i 1875. Men Ingebret ble syk og døde bare noen måneder før yngstejenta kom til verden. Som enke med tre barn var det vanskelig å finne arbeid. Kaja tok strøjobber og livnærte seg av å veve for andre.
I 1902 var Kaja blitt 69 år gammel og bodde alene. Brannen startet rett i nærheten, og i den sterke vinden denne julidagen spredte flammene seg raskt fra trehus til trehus i den tette bebyggelsen. Kaja rakk bare så vidt å komme seg ut, før huset ble tatt av flammene.
I dagene og ukene etter brannen ble det samlet inn penger til brannofrene. De som hadde mistet alt måtte selv skrive til komiteen som bestyrte disse pengene, og argumentere for hvorfor nettopp de skulle få et bidrag.
Og det er her, blant brev sendt til denne «Bestyrelsen for Brandlidte» at vi finner Kajas stemme. Det er her at vi finner hennes skjebne, og hennes forsiktige anmodning om hjelp.
«Undertegnede tillater seg herved å komme i betraktning ved utdelingen av penger da jeg bodde så nærme ildens oppkomst så jeg har derfor lidt tap da jeg ikke fikk reddet noen ting da jeg ble husløs og mistet min levevei da veven med alt tilbehør brente.
Da jeg som enke i flere år har livnært meg med veving, så ber jeg om De vennlig ville huske meg med en liten skjerv, skal jeg være Dem meget takknemlig. Jeg er nå 69 år og sykelig, så jeg kan ikke påta meg noe tungt arbeid. Jeg har ingen hjelp eller støtte fra noen kant. Ærbødigst Ingebret Andersens enke»
Vi vet ikke om Kaja Andersen fikk den hjelpen hun trengte fra bestyrelsen. Men vi vet at da hun døde på gamlehjemmet i 1912, var hun registrert som «fattiglem».
Kilde: IKA Kongsberg: Larviks hjelp til brannlidte 1902 og Digitalarkivet.
Det finnes ikke noe kjent fotografi av Kaja Andersen. Illustrasjon er derfor utført med hjelp av en skuespiller ved Larvik Teater.
Last ned portrettet som PDF her.
Vi i Larvik 350 er et prosjekt av journalist Kristian Bålsrød, historiker Ane Ringheim ved Larvik Museum og illustratør Christina Disington, med støtte fra Larvik kommune. Hver lørdag i løpet av 2021 vil du her og i Østlands-Posten bli kjent med ett av totalt 350 portretter som vil utgjøre samlingen Vi i Larvik 350.